Måned: august 2014

Jeg har så lyst til å gråte.
Kjenne tårene strømme
varmt nedover skinnene,
mens jeg prøver å tenke gode tanker.

Noen ganger,
slik som i dag,
føles det veldig ensomt å være alene.
Jeg vil ikke være sterk hele tiden.

Også jeg har behov for å slippe følelsene fri.
Ikke følge meg bundet
og bare krype tilbake til der drømmene bor.
I dag er en slik dag.

Dessverre forsterkes kun følelsene
når den eneste som kan gi meg trøst
er ens egen pute.
Da føles det plutselig meningsløst.

Det eneste jeg trenger
er noen som kan gi meg en klem.
Er det så mye å be om?
Jeg kan ikke være sterk alene hele tiden.

Du minnes med varme tanker.
Med ord.
Med følelser.
Med gråt.
Og med latter.

Det føles urettferdig.
Kaldt.
Utilgivelselig.
Følsesløst.
Smertefullt.

Du er ikke blant oss lenger,
men du er i våre hjerter,
i våre sinn,
og i våre tanker.
Du glemmes aldri.

Du fortjente ikke dette.
Det er trist.
Det er jævlig.

Et sjokk.

Det er så mye man vil si,
men ord blir overflødige.
Sorgen trommer mot ørene,
det blir helt stille.

Du var et flott menneske.
Vi vil savne deg.
Ta vare på deg selv til vi møtes igjen.

Hvil i fred.

(2014)