Never Let Go


Whilst being weak and weary
it’s left for one to ponder.
Like visions in the dark night,
which one never can disclose.

Yet one’s heart tremble
is someone’s manifest.
Like a testament of ultimatums,
which will never be true.

Dare not speak the truth,
or it shall be buried.
Like the corpses floating down stream,
without being able to foresee what’s coming.

Be proud my love.
Yet do not deny your faith.
Even if it doesn’t include me.
Hold tight and never let go.

Whilst walking past shadowy lanes
and listening to that sweet murmur.
I’m not sure, not really.
A strike to the core which leaves me paralysed.

For all the world to see.
In this vast landscape of dreams and hopes,
where enemies cease to kill,
death is yet redundant.

(2008)

Publisert under Dikt

Sorg


Sorgen har ingen grenser.
Den er bare er der.
Og samtidig ikke.
Den kastes ut i intet.

Så brått,
så rått.
Det finnes ingen mening.
Bare sorg.

Den forsvinner aldri,
allikevel løses den opp.
Små molekyler,
som kleber seg mot huden.

Den kan ikke sees.
Den kan ikke høres.
Eller jo,
når man gråter som verst.

Nummenheten sprer seg,
det blir vanskelig å puste.
Vanskelig å finne ord.
Det finnes ikke ord.

Livet kan ikke defineres av den,
men man kan allikevel ikke glemme.
Aldri glemme,
alltid i hjertet.

(2014)

Publisert under Dikt

Hurt


Everybody get hurt sometime,
but not always the same way.
I guess,
my forgiveness depends on the intentions behind the hurt.

Sometimes,
I feel nothing but sadness.
Sometimes,
I feel nothing but anger.
Sometimes,
inflicting someone with hurt becomes a sin.
But I guess,
without sin there is no forgiveness.
(2004)
Publisert under Dikt