Bang.
Bang.
A shot in the head.
I fall over the table.
Blood splashing on the walls,
an indication of what happened.
Blood dripping on the carpet.
Bang. Bang.
Two more in my back.
Killing me softly.
It’s like killing a mockingbird.
You only got the license to kill.
(2004)
Jeg gråter,
men det er ingen som trøster.
Jeg er sint,
men det er ingen å slå.
Jeg hyler,
men det er ingen som lytter.
Rommene blir mindre,
toleransen blir større.
Men allikevel ikke.
Det er ingen som hører.
Det er ingen som ser.
Det er ingen som lytter.
Jeg skriker,
men jeg får ikke svar.
Jeg hater,
men jeg får ingen respons.
Jeg ler,
plutselig ser alle på meg.
De dype spor,
den dype sorg,
det dype hat.
Men det er ingen,
ingen som vil vite.
(2012)
A cold street.
Waking up,
so cold.
Freezing.
Like death.
Tuck yourself up.
Warm my heart.
Rub my skin.
Frozen lips
pressing.
Do not drain
the life out of me.
Come here.
Do not touch the glass.
It’s cold.
Be mine.
Ironic.
The best I ever had
was just a dream.
I can never tell you.
Noone has ever known me.
(2011)
Den uskyldige står der.
Har ren samvittighet.
Skjuler ingenting som er verdt å vite.
Det gir en tilfredshet.
Gir god selvfølelse.
Den uskyldige behøver ikke å være skamfull.
Men ennå,
ennå må den uskyldige slikke sine sår.
De sitter dypere enn øyet kan se.
Den uskyldige er ikke alltid ren,
men ihvertfall frisk.
Men det hjelper ikke mer de uskyldige
enn for de som er skyldige.
Den uskyldige stiller likt.
Den uskyldige må uansett vise ansikt.
Bevis er vanskeligere å fremkalle
enn det å hevde.
(2004)
My dear you,
you seem troubled.
Maybe bothered.
Ashamed perhaps?
Something you want to say?
Good.
For once,
do something.
Anything.
Don’t just add nothing to nothing.
You might add anything to nothing.
Nothing nor anything can stand by themselves.
Dikterjentas blogg 