Pathway


By the bend,
where you stood.
Where I gazed in your blue eyes.
Blue eyes.
Just blue.

I walk here now.
Not totally alone.
The ghost of tomorrow,
is following.
Watching.

There’s the gate,
Where we stood.
Where I was suddenly left,
left alone.
By myself.

I never looked back,
nor did you.
I believe.
It might be better that way.
Do what’s one’s ought to,
not what one should.

(2004)

Publisert under Dikt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s