Liv


Du minnes med varme tanker.
Med ord.
Med følelser.
Med gråt.
Og med latter.

Det føles urettferdig.
Kaldt.
Utilgivelselig.
Følsesløst.
Smertefullt.

Du er ikke blant oss lenger,
men du er i våre hjerter,
i våre sinn,
og i våre tanker.
Du glemmes aldri.

Du fortjente ikke dette.
Det er trist.
Det er jævlig.

Et sjokk.

Det er så mye man vil si,
men ord blir overflødige.
Sorgen trommer mot ørene,
det blir helt stille.

Du var et flott menneske.
Vi vil savne deg.
Ta vare på deg selv til vi møtes igjen.

Hvil i fred.

(2014)

Publisert under Dikt

Never Let Go


Whilst being weak and weary
it’s left for one to ponder.
Like visions in the dark night,
which one never can disclose.

Yet one’s heart tremble
is someone’s manifest.
Like a testament of ultimatums,
which will never be true.

Dare not speak the truth,
or it shall be buried.
Like the corpses floating down stream,
without being able to foresee what’s coming.

Be proud my love.
Yet do not deny your faith.
Even if it doesn’t include me.
Hold tight and never let go.

Whilst walking past shadowy lanes
and listening to that sweet murmur.
I’m not sure, not really.
A strike to the core which leaves me paralysed.

For all the world to see.
In this vast landscape of dreams and hopes,
where enemies cease to kill,
death is yet redundant.

(2008)

Publisert under Dikt

Sorg


Sorgen har ingen grenser.
Den er bare er der.
Og samtidig ikke.
Den kastes ut i intet.

Så brått,
så rått.
Det finnes ingen mening.
Bare sorg.

Den forsvinner aldri,
allikevel løses den opp.
Små molekyler,
som kleber seg mot huden.

Den kan ikke sees.
Den kan ikke høres.
Eller jo,
når man gråter som verst.

Nummenheten sprer seg,
det blir vanskelig å puste.
Vanskelig å finne ord.
Det finnes ikke ord.

Livet kan ikke defineres av den,
men man kan allikevel ikke glemme.
Aldri glemme,
alltid i hjertet.

(2014)

Publisert under Dikt