Sorg


Sorgen har ingen grenser.
Den er bare er der.
Og samtidig ikke.
Den kastes ut i intet.

Så brått,
så rått.
Det finnes ingen mening.
Bare sorg.

Den forsvinner aldri,
allikevel løses den opp.
Små molekyler,
som kleber seg mot huden.

Den kan ikke sees.
Den kan ikke høres.
Eller jo,
når man gråter som verst.

Nummenheten sprer seg,
det blir vanskelig å puste.
Vanskelig å finne ord.
Det finnes ikke ord.

Livet kan ikke defineres av den,
men man kan allikevel ikke glemme.
Aldri glemme,
alltid i hjertet.

(2014)

Publisert under Dikt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s