Kategori: Dikt

A cold street.
Waking up,
so cold.
Freezing.
Like death.

Tuck yourself up.
Warm my heart.
Rub my skin.
Frozen lips
pressing.

Do not drain
the life out of me.
Come here.
Do not touch the glass.
It’s cold.
Be mine.

Ironic.
The best I ever had
was just a dream.
I can never tell you.
Noone has ever known me.

(2011)

Den uskyldige står der.
Har ren samvittighet.
Skjuler ingenting som er verdt å vite.
Det gir en tilfredshet.
Gir god selvfølelse.

Den uskyldige behøver ikke å være skamfull.
Men ennå,
ennå må den uskyldige slikke sine sår.
De sitter dypere enn øyet kan se.

Den uskyldige er ikke alltid ren,
men ihvertfall frisk.
Men det hjelper ikke mer de uskyldige
enn for de som er skyldige.

Den uskyldige stiller likt.
Den uskyldige må uansett vise ansikt.
Bevis er vanskeligere å fremkalle
enn det å hevde.

(2004)

My dear you,
you seem troubled.
Maybe bothered.
Ashamed perhaps?

Something you want to say?
Good.
For once,
do something.

Anything.
Don’t just add nothing to nothing.
You might add anything to nothing.
Nothing nor anything can stand by themselves.

Wipe the spots off.
No remains.
Traces washed ashore.
Marks flushed away.
Not a sign.
No nothing.

Don’t let it last.
Just one’s business.
Nothing more.
It happens.
Everyday.
Hearts are broken each single day.

Even if one feel mostly dead,
it doesn’t help much,
because one will always be half alive.
Our own lives,
we do it our own way
by putting it in the hands of others.

Det verste som finnes
er å ikke vite.
Ikke vite hvor.
Når.
Hvorfor.
Hvordan.

Man sitter der.
Maktesløs.
Uvitende.
Dum.
Patetisk.
Sint.
Forbannet.
Teit.
Naiv.
Glad.

Alt på en gang.
I et sammesurium av
løkkeskrift som tvinner seg rundt
den nærmeste bokstaven.
Helt paralysert,
man vet ingenting.
Ingenting i det hele tatt.
Bare smerte.
Og tårer.

Spekulasjoner som henger der,
løst i luften.
I mangel på svar tegner vi luftslott.
En føler skyld,
og skyldens time har kommet.
Kommet,
for deretter å forsvinne.

Alt blir kaos.
Man blir dum.
Dum uten å ville det.
Dum uten skyld.
Dum fordi det bare skjer.
Bare.

(2011)