Måned: juni 2014

Wipe the spots off.
No remains.
Traces washed ashore.
Marks flushed away.
Not a sign.
No nothing.

Don’t let it last.
Just one’s business.
Nothing more.
It happens.
Everyday.
Hearts are broken each single day.

Even if one feel mostly dead,
it doesn’t help much,
because one will always be half alive.
Our own lives,
we do it our own way
by putting it in the hands of others.

Det verste som finnes
er å ikke vite.
Ikke vite hvor.
Når.
Hvorfor.
Hvordan.

Man sitter der.
Maktesløs.
Uvitende.
Dum.
Patetisk.
Sint.
Forbannet.
Teit.
Naiv.
Glad.

Alt på en gang.
I et sammesurium av
løkkeskrift som tvinner seg rundt
den nærmeste bokstaven.
Helt paralysert,
man vet ingenting.
Ingenting i det hele tatt.
Bare smerte.
Og tårer.

Spekulasjoner som henger der,
løst i luften.
I mangel på svar tegner vi luftslott.
En føler skyld,
og skyldens time har kommet.
Kommet,
for deretter å forsvinne.

Alt blir kaos.
Man blir dum.
Dum uten å ville det.
Dum uten skyld.
Dum fordi det bare skjer.
Bare.

(2011)

Sharing this feeling of
happiness.
Joyment of life,
of chocolate stawberries.
Plated tastefully,
only to be devoured.

Only as happy as I choose to be,
choose to become.
Delicious laughter of
that needing desire.
The delight of candles,
hearts and romance.

Yet,
it’s indeed serious.
It’s living.
It’s life.
Responsibilty.
Determination.

An obligation which makes out
the rest of my life.
Whether or not to be content.
To be satisfied,
as I speak the truthful words
which need to be spoken.

Can not die not knowing.
Knowing what my life should be.
I selected my approach,
as I stand before you.
And I don’t doubt or disregard.
I live by this.

(2014)

You never knew
who your soul belonged to.
But I did,
within my heart.

You never saw
how much my heart trembled.
It was lost,
but then found.

Like a bottle,
floating in the ocean.
Without purpose,
without meaning.

And it found me.
So suddenly.
Without warning.
It was just there.

Those forever happy memories.
Intertwined with sorrow,
and grief.

We never knew,
now did we?

(2012)

Mange har tydeligvis vanskelig for å forstå.
Forstå det som er utenfor deres fatteevne.
Enten fordi de ikke gidder å forstå,
eller fordi de simpelthen ikke vet hvordan de skal kunne forstå.

Mange skjønner seg ikke på ensomhet.
Mange frykter ensomheten.
Slik de frykter døden.
Men ensomheten er noe mer en ensomhet.

Det er viktig å kunne være alene.
Å finne seg selv alene.
Det er viktig å kunne like sitt eget selskap.
På den måten vil man kunne like andres selskap bedre.

Folk skjønner ikke at ensomhet ikke alltid ensomhet.
Ensomhet finnes i mange former.
Det er viktig å huske på forskjellene.
Det er viktig å ikke blande dem sammen.

Det finnes to måter å være ensom på.
Den ensomheten man velger selv
og den man ikke velger selv.
Skillene kunne ikke vært større.

Mangelfull kunnskap om ensomhet skaper ofte ensomhet,
for ensomheten blir ikke ensom før det blir satt ord på den.
Det er bedre å være ensom alene,
enn ensom med mange.

(2004)