Stormnatt


Mørke skyer,
sterk vind.
Løvet danser
til blåklokkesang.
Blafrende slikker trærne sine sår.
Himmelen leker gjemsel,
fuglene søker tilfukt i tiden.
Myk bris fortrenger blesten.
Ligger og lurer.
Orkanen tvinger landet i kne.
En tsunami skyller kalde bølger over sandbankene.
I våte drønn trekker den seg tilbake.
Slagkraften blir øyensynlig.
Like levende som død.
Men gjør enda større skade.
Jafser til seg de varmes blod.
Erosjonen skaper skuringsstriper.
Sliper.
Tærer.
Polerer.
Forbereder.
Som myke moreller som smelter på tungen,
kastes du ut i skogen.
Langt borte.
Langt hjemmefra.
Alene.
Alene i stormnatt.

(2004)

Publisert under Dikt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s