Bety noe


Livets platthet.
Vær så snill.
La det bety noe.
Igjen.
Slik det var.

Det verste som finnes,
nemlig at det som er normal
ikke føles normalt lenger.
Når man lengter etter naiviteten.
Hvem bryr seg?

Hva betyr vel livet,
hvis man ikke kan leve det?
Hvis ingen muligheter finnes?
Det spiller ingen rolle,
hva banaliteter angår,
hvis alt som finnes ikke er.

Det som burde bety noe
gjør ikke det lenger.
Og jeg vil at det skal bety noe.
For hvis det ikke betyr noe,
så betyr det at noe er forferdelig galt.

Gi meg tilbake mitt liv.
Mitt naive tilfredse liv.
Uten bekymringer,
hvor livet er godt.
Jeg vil glede meg igjen.

(2011)

Publisert under Dikt

Stormnatt


Mørke skyer,
sterk vind.
Løvet danser
til blåklokkesang.
Blafrende slikker trærne sine sår.
Himmelen leker gjemsel,
fuglene søker tilfukt i tiden.
Myk bris fortrenger blesten.
Ligger og lurer.
Orkanen tvinger landet i kne.
En tsunami skyller kalde bølger over sandbankene.
I våte drønn trekker den seg tilbake.
Slagkraften blir øyensynlig.
Like levende som død.
Men gjør enda større skade.
Jafser til seg de varmes blod.
Erosjonen skaper skuringsstriper.
Sliper.
Tærer.
Polerer.
Forbereder.
Som myke moreller som smelter på tungen,
kastes du ut i skogen.
Langt borte.
Langt hjemmefra.
Alene.
Alene i stormnatt.

(2004)

Publisert under Dikt

Coloured Glasses


We see the world through these coloured glasses,
rose coloured glasses.
With tinted spectacles we preserve the
red vision of love,
of blood.
The white view of glory,
the pureness.
The yellow sight of happiness.
The green view of jealousy.
The blue eyesight of coldness,
for the children,
family.
The black vision of secrets
shed away on a shelf.

For the mankind we serve.
We conceal ourselves on the field that are ours.
A dust of ourselves,
which from where we were born,
shaped by the wind.
By the forces of nature,
made aware.
Breathing ourselves,
being blessed by the suns where we belong.
Washed away by the rivers.
Our memory lingers on,
flowers for love,
our ways to roam.

(2004)
Publisert under Dikt

Listen to the Rain


Listen to the rain,

drip,
drip,
drip,
it goes.

A far-away voice,
with every summer’s breath,
it whispers.
To the the stars
and to that black, black sky.

And with this voice
the message it brings
with every drop that drips.
On the pavement
and on the streets.

Listen to the rain
as it solemnly declares its winter gone.
As it speaks to the walls
that silent prayer
of every summer may return.

(2006)

Publisert under Dikt